Hvilket yrke passer meg? Slik finner du retning

Hvilket yrke passer meg? Start med interesser, verdier og styrker

Et yrke som passer deg, treffer tre ting samtidig. Du synes oppgavene er interessante, arbeidet stemmer med det du mener er viktig, og du har eller kan lære det som trengs. Mangler en av de tre, blir jobben ofte kjedelig, slitsom eller frustrerende over tid.

Interesser handler om hva du får energi av. Tenk på hva du gjør når ingen sier hva du skal gjøre. Fikser du ting, leser du om hvordan noe fungerer, tegner du, hjelper du venner med problemer eller er det du som organiserer turen for gjengen? Verdier handler om hva du trenger fra jobben, for eksempel trygghet, frihet, god lønn, mening, faste arbeidstider eller variasjon. Styrker er det du allerede gjør godt, gjerne ting andre kommer til deg for å få hjelp med.

Skriv svarene ned. Det høres enkelt ut, men det er mye lettere å se et mønster på papiret enn i hodet. Disse spørsmålene er et godt sted å begynne:

• Hvilke oppgaver gjør at du glemmer tiden?
• Hva har du fått ros for på skolen, i jobb eller i fritiden?
• Hva vil du helst slippe i en arbeidsdag?
• Vil du helst jobbe med mennesker, med ting, med tall og informasjon eller med ideer?
• Hvor viktig er lønn, trygghet og fritid for deg de neste fem årene?

Hollands seks typer, forklart enkelt

Mange yrkestester bygger på Hollands interessemodell, også kalt RIASEC. Den amerikanske psykologen John Holland delte interesser inn i seks typer, og mente at folk trives best i jobber der omgivelsene ligner på interessene deres. De fleste av oss er en blanding, og det er de to eller tre sterkeste typene som sier mest.

En som scorer høyt på sosial og utforskende, finner ofte yrker innen helse, som lege, psykolog eller fysioterapeut. En som er foretaksom og systematisk, trives gjerne med salg, økonomi eller å lede drift. Modellen sier noe om hva du liker, ikke om hva du er flink til, så den må alltid ses sammen med styrkene dine. Her er de seks typene, med bokstaven fra RIASEC og eksempler på yrker:

• Praktisk (R, realistisk): arbeid med hendene, verktøy, maskiner, dyr eller natur. Eksempler: elektriker, tømrer, bilmekaniker, anleggsmaskinfører.
• Utforskende (I, undersøkende): analyse, forskning og problemløsning. Eksempler: ingeniør, lege, dataanalytiker, biolog.
• Kreativ (A, artistisk): uttrykk, design og nye ideer. Eksempler: grafisk designer, journalist, arkitekt, musiker.
• Sosial (S): hjelpe, lære bort og ta vare på andre. Eksempler: sykepleier, lærer, barnevernspedagog, fysioterapeut.
• Foretaksom (E): lede, overtale og ta initiativ. Eksempler: selger, butikksjef, eiendomsmegler, gründer.
• Systematisk (C, konvensjonell): orden, struktur og nøyaktighet. Eksempler: regnskapsfører, lønnsmedarbeider, logistikkmedarbeider, saksbehandler.

Slik tester du et yrke i praksis

En test gir deg forslag. Om et yrke faktisk passer, finner du best ut ved å komme tett på det. Det tar sjelden lang tid, og det koster nesten aldri noe.

Snakk med folk som har jobben. De fleste svarer gjerne på en høflig melding der du ber om 20 minutter av tiden deres. Spør hvordan en vanlig arbeidsdag ser ut, hva de liker minst, hvordan de kom inn i yrket og hva de ville gjort annerledes. Du finner dem på LinkedIn, gjennom bekjente eller ved å ringe en arbeidsplass direkte.

Spør om å hospitere, altså å følge noen på jobb en dag eller to. Elever har ofte hospitering gjennom skolen, men også voksne kan spørre. Forklar kort hvorfor du er interessert, så er mange arbeidsplasser positive.

Ta en deltidsjobb, sommerjobb eller et vikariat i bransjen. Noen uker som assistent i barnehage, ekstrahjelp på et lager eller tilkallingsvikar på et sykehjem sier mer om hverdagen enn noen brosjyre. Les også yrkesbeskrivelsene på utdanning.no, som forteller om oppgaver, utdanningsvei og hvordan det ser ut på arbeidsmarkedet.

Gratis karriereveiledning i Norge

Du trenger ikke finne ut av dette alene, og du trenger ikke betale for hjelp. Det finnes flere gratis tilbud om karriereveiledning i Norge:

• Karrieresenteret i fylket ditt. Fylkeskommunene har karrieresentre der voksne kan få gratis samtaler med en karriereveileder.
• Nettjenesten karriereveiledning.no. Her kan du chatte, ringe eller sende e-post til en veileder, uansett hvor i landet du bor.
• Skolen eller studiestedet. Elever i ungdomsskolen og videregående har rådgivere, og universiteter og høyskoler har egne karrieresentre for studentene.
• NAV. Er du arbeidssøker, kan NAV gi veiledning om jobb, kurs og muligheter der du bor.

Bytte karriere som voksen

Det er helt vanlig å skifte retning i 30-, 40- eller 50-årene. Ofte er det mindre dramatisk enn det høres ut, fordi mye av det du kan, tar du med deg. En butikksjef har erfaring med budsjett, personalansvar og kundeservice som er nyttig i mange andre jobber.

Kartlegg først hva du vil beholde og hva du vil bort fra. Deretter leter du etter den korteste veien. Noen ganger holder det med et kurs eller en sertifisering. Andre ganger trengs fagbrev, fagskole eller en grad.

Regn på økonomien før du sier opp. Sjekk hva yrket typisk betaler med lønnssjekken, og prøv om du kan teste det nye ved siden av jobben først. Les også guiden om å bytte jobb. Disse ordningene kan gjøre veien kortere:

• Realkompetansevurdering: har du lang erfaring, kan det du kan bli vurdert opp mot læreplanene, slik at du slipper å ta fag du allerede mestrer.
• Praksiskandidatordningen: med lang og allsidig praksis i et fag kan du ta fagprøven uten å gå vanlig læretid.
• Fagskole: korte, yrkesrettede utdanninger, ofte mulig å ta på deltid ved siden av jobb.
• Lånekassen: også voksne kan få støtte til utdanning, i mange tilfeller også når de studerer på deltid.

Yrkestest og karrieretest: slik bruker du resultatet

En god yrkestest stiller spørsmål om hva du liker å gjøre, og gir deg en interesseprofil med forslag til yrker. Den er et startpunkt, ikke en dom. Bruk forslagene som en liste over yrker å undersøke videre, og stryk dem som ikke passer med verdiene eller livssituasjonen din.

Karrierequizen hos Selja er en gratis karrieretest som bygger på Hollands interessemodell. Du svarer på spørsmål om hva du liker, og får forslag til yrker som passer profilen din, med typisk lønn fra SSB og ledige stillinger i yrket. Da ser du med en gang om det finnes jobber der du bor. Her er en enkel plan for de neste fire ukene:

• Uke 1: ta en yrkestest og skriv ned interessene, verdiene og styrkene dine.
• Uke 2: velg tre yrker og les yrkesbeskrivelser og stillingsannonser for hvert av dem.
• Uke 3: snakk med minst en person i hvert av de tre yrkene.
• Uke 4: bestill en samtale med en karriereveileder og bestem det neste lille steget.

Vanlige feller når du skal velge yrke

Den vanligste fellen er å velge etter tittelen i stedet for hverdagen. «Psykolog» høres spennende ut, men hverdagen består av mange samtaler, mye dokumentasjon og lang utdanning. Spør alltid hvordan en helt vanlig tirsdag ser ut.

En annen felle er å velge det andre forventer av deg, enten det er foreldre, venner eller tidligere kolleger. Det er du som skal stå i jobben. Pass også på at du ikke venter på full sikkerhet. Det finnes sjelden ett perfekt yrke, men mange som kan passe godt. Det viktigste er å ta et lite steg, lære av det og justere kursen underveis.